Innledning ein bok som heiter «Harry Potter og

Innledning

I
denne oppgåva skal eg skrive om ein bok som heiter «Harry Potter og de vises
stein». Eg både skriv om boka og om forfattaren J.K. Rowling. Først skal eg
skriv om forfattaren og hennar liv, så skal eg vidare til sjølve boka. Eg skal
gå gjennom form og oppbygnad, attgjeve eit kort handlingsreferat og så skal eg
analysere teksten. Til slutt skal eg tolke boka og komme med mine egne
meiningar 

Det
var ein rekke bøker som eg kunne velje mellom, men for meg fall valet på «Harry
Potter og de vises stein». Grunnen til at eg valde å lese den boka, er fordi eg
liker fantasy sjangeren og eg tykkjast det er spennande. Eg har tidlegare sett
filmane og liker dei veldig godt. Derfor ville eg lese boka for å sjå om det er
nokon forskjellar. Harry Potter-serien er kjend for mange og har gode omtaler.

 

Forfatterens biografi

Joanne Rowling ble født i 1965 i byen
Chipping Sodbury, i utkant av Bristol. Hun er en engelsk forfatter og manusforfatter.
Joanne er forfatteren av den verdensberømte Harry Potter-serien.

J.K. Rowling ble født i en
middelklasse familie og begynte å skrive bøker ganske tidlig. Johanne skrev
hennes første bok når hun var 6 år. Boka handlet om Johanne sin yngre søster,
Dianna. Rowling brukte skrive egnene hennes til å fantasere og drømme seg bort.
Familien og vennene hennes ble imponert av egenskapene hennes, men rådet henne
til å ikke utvikle interessen. Det førte til at Joanne mistet mye selvtillit og
var usikker på seg selv.

Joanne utdannet seg som en tospråklig
lærer, og tok jobben som sekretær ved «Amnesty Intenational» Hun mistrivdes i
jobben og sluttet etter kort tid. I flere år jobbet Rowling forskjellige steder
uten å finne en fast jobb hun likte.

Ideen om Harry Potter kom på en
togreise hjem fra Manchester i 1990. Den kvelden skrev hun et utkast til boka
«Harry Potter og de vises stein». Samme året døde moren til Johanne og hun
uttrykket sorgen sin i boka. 7 år senere ble Rowling ferdig med den første boka
i serien. Boka ble sendt til 10 forskjellige forlag, men ingen av de ville gi
ut boka. Etter mye arbeid fra agenten hennes ble boka endelig gitt ut av
forlaget «Bloomsbury». Johanne Rowling gikk under navnet J.K. Rowling og Robert
Galbraith, fordi at forlaget ikke ville at yngre gutter skulle la være å kjøpe
boka fordi den var skrevet av en kvinne.

Boka ble en stor suksess og er en
av de bøkene som er mest lest i verden. I dag er boka oversatt til seksti språk og solgt i over 200 land. Både
Rowling og boka fikk en rekke priser og interesse for boka har vært stor.
Johanne har også mottatt noen stipender som gjorde det mulig å for henne å leve
av å være en forfatter.

Form og spenning

Boka «Harry Potter og de vises
stein» har 281 sider som er fordelt på 17 kapitler. Det første kapittelet er
innledningen og det er en introduksjon til boka. I innledningen får vi høre
kjapt om Harry Potter sin bak historie, og hans daværende tilstand. Videre i
boka kommer vi til hoveddelen der hvor vi får mer informasjon og det oppstår
konflikter. Hoveddelen strekker seg fra kapitel 2 til det siste kapitelet.
Kampen mellom Harry og Voldemort blir ikke oppklart før siste kapitel.  Avslutningen er veldig kort og det er en åpen
slutt. En såkalt cliffhanger, som er ment for å holde på interessen til
leseren.

 «Harry Potter og de vises stein» er skrevet kronologisk
riktig. Det vil si at boka starter fra starten og slutter med slutten. Teksten
presenteres i riktig rekkefølge, men det er noen unntak. I teksten er det noen
tilbakeblikk til Harry sin barndom. Tilbakeblikkene gjør at teksten det blir
enklere for leseren å illustrere. Den kronologiske rekkefølgen gjør at det blir
enklere å følge med. Boka skaper mye spenning og det skjer mye hele tiden. Hvis
det ikke hadde vært en kronologisk rekkefølge ville det vært svært vanskelig å
følge med.

Spenningen bygger seg sakte opp i
boka. Det skjer hendelser som gradvis bygger opp spenningen og gir leseren mer
informasjon. Etter hvert som vi får høre mer om Harry Potter og bakgrunnen
hans, bygger spenningen seg opp og det oppstår flere konflikter. Spenningen
bygger seg opp til høydepunktet i slutten av historien, den store kampen mellom
Harry og Voldemort.

I løpet av boka møter vi på flere
spenningstopper, som blant annet rumpeldunkdueller og når Harry finner «De
vises stein». Rowling bygger opp intense øyeblikk og pinner nærmeste leseren
ved å få vedkommende til å vente på svaret. Harry holder på å falle i en
rumpeldunkkamp og Rowling skildrer veldig godt omgivelsene og personene rundt.

Etter kampen mellom Harry Potter og
Voldemort synker spenningen og boka avsluttes på en mindre spennende måte. Boka
slutter ganske brått etter kampen mot Voldemort. Dette er på grunn av at Joanne
skulle skrive flere bøker etter denne og ville naturligvis holde på leseren ved
å ikke gi for mye informasjon.

Handling og tema

Boka starter med at Harry Potter mister
foreldrene sine og må bo hos sin eneste slekt som lever. Familien Dumling-
Petunia, morens søster, og hennes mann Wiktor Dumling. Sammen med sønnen deres
Dudleif, må Harry leve som en helt vanlig gutt, uten å vite noe om sine magiske
evner.

Harry Potter er mer enn en normal
gutt. Det skjer ofte merkelige hendelser i oppveksten hans, men han får aldri
noe svar fra onkelen og tanta hans. Det skjer noe helt spesielt på elleveårs
bursdagen til Harry. Han får besøk fra magikerverdenen, kjempen Gygrid kommer
og forteller om Harry sin bakgrunn og om foreldrene hans. Foreldrene til Harry
ble drept av den onde trollmannen Voldemort. 
Gygrid forteller også om at Harry egentlig skulle vært død, men
overlevde Voldemort’s forbannelse.

Harry får tilbud om å begynne på
magiskolen Galtvort, og takker naturligvis ja. På Galtvort møter Harry Potter
en helt ny verden med nye personer. Det er ikke bare gode ting som skjer i
magiverdenen. Harry og de nye vennene hans er veldig nysgjerrig på den nye
skolen. Galtvort møter de mange mysterier og Harry er svært nysgjerrig på hva
som gjemmer seg i kjelleren.

Mange kvelder med der hvor Harry og
vennene hans sniker seg ut, resulterer i at de finner det ut. Det ligger noe i
kjelleren. De vises stein, som er en stein som kan gjenvinne kreftene til
Voldemort. Rektoren er reist bort og Harry må kjempe mot Voldemort alene. Det
blir en hard kamp, men Harry vinner tilslutt, fordi Voldemort ikke kan røre
Harry. Harry blir hardt skadet, og våkner opp noen få dager senere. Skoleåret
slutter og Harry flytter hjem til familien Dumling igjen.

 

 

Handlingen i boka strekker seg over
et helt skoleår på Galtvort. Det skjer også helt vanlige skolehandlinger som
fastsetter at det hele faktisk foregår i løpet av skoleåret. Harry og de andre
elevene har timer og prøver slik som en vanlig skole har. Det er ikke klart om
det er noe konkret tidsperiode i boka, men boka er preget av gamle trekk. Det
er blant annet ikke noe moderne teknologi med i boka, men det finnes biler. Jeg
vil anta at handlingen foregår på 1990-tallet. Det er ikke for moderne og
heller ikke for gammelt. En av hovedgrunnene til av det er vanskelig å antyde
tidsperioden, er på grunn av at mye av handlingen foregår i magiverdenen. I
magiverdenen kunne det vært hvilken som helst tid og det ville sannsynligvis
vært helt likt der.

Temaet i boka er ikke så lett å
peke ut, men det sentrale er kampen mellom det gode og det onde. Harry Potter
og vennene hans skal representere det gode, mens Voldemort og hans allierte
skal være det onde. Kampen mellom Harry og Voldemort utgjør store deler av
handlingen og er selve konflikten i boka.

Moralen til boka er å være trofaste
mot venner og familie og ikke bare tenke på seg selv. Dette blir framstilt ved
at Harry og vennene hans alltid holder sammen og tenker på hverandre. Harry
ville ikke klart seg uten vennene sine og omvendt. Kjærlighet er størst, og det
er det som blir det avgjørende i kampen mot Voldemort. Dette er også hensikten
til boka, i tillegg til å underholde leseren.

Slike tema er typisk i
barnelitteratur, men Rowling har gitt det en liten twist. Hun har blandet det
gode og det onde. Rowling hinter til at Severus Slur er en ond lærer på
Galtvort, men egentlig er det Professor Krengle som er den onde. Ved å blande
det gode og onde gjør at boka blir mer spennende og at den får en overraskende
twist. Jeg ble selv overrasket da jeg leste om det og så det ikke komme i det
hele tatt.

Jeg mener at situasjonen der hvor
Harry og Ronny går for å redde Hermine fra trollet er viktigst i boka. Det
viser ikke bare viljestyrken og motet til guttene, men det viser også med tanke
og at de virkelig bryr seg om Hermine. Hvis de ikke hadde hjulpet henne vil hun
nok ha død og dessuten forsterket situasjonen vennskapet deres. Vennskapet blir
avgjørende for handlingen og de står sammen til siste slutt.

 

Siden jeg hadde sett filmen før jeg
leste boka, så var det ikke noe særlig uforventet eller overraskende som
skjedde, men når jeg så filmen ble jeg overrasket av hvordan Voldemort ble
fremstilt i filmen og at det faktisk var professor Krengle og ikke Slur som var
den «slemme». Voldemort ble bare fremstilt som et ansikt på bakhodet til
Krengle og det overrasket meg at han ikke var en ordentlig person i det minste.
I likhet med Harry Potter tenkte jeg også at det måtte være Slur som var den
«slemme», men jeg tok feil. Gjennom hele boka fikk jeg inntrykk at det skulle
være Slur, men det var Krengle og det overrasket meg.

Personer

Harry Potter er en gutt som er
liten for alderen sin. Han har et arr i panna som likner på et lyn og bor hos en
gompefamillie (ikke magikere). Harry er tapper og selvsikker, men kan også bli
redd. I noen tilfeller er han veldig modig, mens i kampen mot Voldemort blir
Harry veldig usikker på seg selv. I gompeverden er Harry helt ukjent og har
ingen venner. Han blir mobbet på skolen og fosterfamilien behandler han ikke
bra. Harry oppsøker ikke berømmelsen, og han er ikke preget av at han er
berømt. Han tenker at han er en vanlig gutt. Når det er noe han lurer på tar
han saken i egne hender, og finner det ut uavhengig av hva de andre sier.

Hermine Grang er en smart og
skoleflink jente. Hun er veldig opptatt av å følge reglene og er alltid
forberedt til timene hennes. Det er nesten som hun virker litt overlegen siden
hun er så intelligent. Hermine er ganske beskjeden og har egentlig ikke noen
venner før hun blir kjent med Harry og Ronny. Hun får mye innflytelse fra de og
hun lærer å slappe. Hermine utvikler seg til å bli en mer likandes person i
løpet av historien. I starten er hun er hun bare en irriterende perfeksjonist,
men hun forandrer seg fra det til en person som står opp for vennene sine og
tøyer reglene.

Ronny Wiltersen kommer fra en
fattig familie og er kjent for sitt oransje hår og fregner. Han er beskjeden og
usikker på seg selv. Mesteparten av livet hans har han blitt overskygget av
familie og venner. Hans nærmeste venn Harry er verdensberømt, Hermine er
skoleflink og brødrene har et godt rykte. Han er veldig redd for å gjøre feil
og ødelegge familienavnet. Ronny er kanskje ikke den flinkeste eller smarteste,
men han er modig.

 

 

Virkemidler

Frempek

Noen steder i boka får leseren
inntrykk av noe som skjer senere i historien. Dette kalles frempek. Det er
ulike tilfeller der hvor dette virkemiddelet blir brukt. I denne boka er det
noen frempek som sier noe om hva som skjer videre i de andre bøkene. For
eksempel i andre kapitel, når Harry snakker med en slange. Det hinter til noe
som skal skje i den andre boka. Rowling bruker frempek for å gi leseren små
hint og gjøre vedkommende nysgjerrig.

Et annet eksempel på frempek i boka
er når Harry og Gygrid skal til banken for å ta ut penger. Gygrid henter en
mystisk gjenstand og frakter den til Galtvort. Noen dager senere står det i
avisa at det har vært innbrudd i banken og at de lette etter gjenstanden Gygrid
henta. Det er et tegn på at det skje noe med den gjenstanden videre i boka.

Besjeling

Gjennom hele boka blir det brukt
besjeling på både naturen og gjenstander. Dette blir brukt å beskrive naturen eller
gjenstanden bedre. Leseren kan enklere forstå ved å kjenne igjen egenskapen.
Eksempel:

«Blodet hamret i ørene. Han
satte seg på limen og sparket hardt fra mot bakken, og opp bar det, og videre
opp, lufta rusket ham i håret og kutten smalt i vinden bak»

Det gjør språkbildet rikere å si
«Blodet hamret i ørene», enn for eksempel «pulsen stiger». Begge sier noe om at
pulsen og spenningen stiger, men den første gjør det lettere for leseren å se
det for seg.

Humor

I starten av boka så bor Harry hos
familien Dumling. Han hater familien og Rowling beskriver hatet hans på en
humoristisk måte. Hatet Harry har blir beskrevet meget godt og leseren kan
neste føle irritasjonen til Harry. Irritasjonen blir så irriterende at det blir
latterlig. Rowling bruker denne formen for humor for å få leseren til å føle
med Harry og føle det slik han har det.

 

 

Symbol

Harry Potter har et arr i panna
formet som et lyn. Det er ikke et normalt arr. Arret fikk han den natta
familien hans ble angrepet av Voldemort. Harry overlevde og fikk det arret i
panna. Arret er et symbol på hva som skjedde den kvelden og at Voldemort kommer
til å vende tilbake. Arret sier noe om hans potensielle styrke og det er
kjennetegnet hans. Alle kjenner igjen Harry på grunn av arret i panna. Harry
kan føle det i arret når noe er galt.

«Det var’ke noe vanlig sår, nemlig.
Et sånt merke får du når en mektig, ond forbannelse treffer deg – den tok
knekken på mor di og far din, og til og med huset dems.» s. 56

Slik forklarer Rowling arret til
Harry gjennom Gygrid. Dette arret er en stor del av boka og måten hun bruker
det symbolet på løfter historien og det skaper enklere bilder for leseren.
Arret som symbol gjør at leseren må tenke og reflektere. 

I historien finner Harry et stort
speil på et begrenset område. Det var pent utsmykket speil med gull og
løveføtter. Speilet viser deg hva du vil mest, men speilet er ikke perfekt. Det
kan få mennesker til å glemme virkeligheten og sannheten. I teksten står det:

«Men dette speilet gir oss verken
kunnskap eller sannhet. Mange er blitt tæret bort foran speilet her, forhekset
av det de ser, eller blitt vanvittige, fordi de ikke vet om det det viser dem
er virkelig, eller engang mulig.» s. 198

Speilet symbolisere at man kan
drømme og tenke seg bort, men virkeligheten forblir virkeligheten. Man kan ikke
fikse på virkeligheten, men man kan gjøre det beste ut av det. Det hjelper ikke
å stirre i speilet hele tiden og for å oppfylle ønskene sine, man må gjøre det
beste ut av virkeligheten.

Sammenlikning

I boka blir det brukt sammenlikninger
for å skape bilder og berike språket. Det blir brukt sammenlikninger om både
mennesker og steder i boka. Et eksempel på sammenlikning i boka er:

 

 

«Ansiktet var nesten helt borte bak
langt, tjafsete hår og et veldig, buskete skjegg, men øynene kunne de se. De
glitret som svarte biller bakom alt håret.» s. 48, Kapitel 4.

Her sammenliknes kjempen Gygrids
øyne med svarte biller. Dette blir gjort for å skape bilder i hode til leseren. 

Boka til filmen

Boka
er ikke så ulik filmen. Det er svært få forskjeller, og det skyldes at Rowling
var involvert gjennom hele filmprosessen. Filmen går ikke vekk fra plottet og
begynnelsen og avslutninga er helt lik. 
Det er selvfølgelig hendelser i boka som har blitt utelatt på grunn av
at filmen ikke må være for lang, og for å holde det interessant.

Det er noen forskjeller fra boka
til filmen. I boka står det at Harry og vennene hans finner den trehodede
hunden når Harry egentlig skal kjempe mot Malfang, men i filmen finner Harry
hunden når han rømmer fra vaktmesteren.

En av de andre merkbare
forskjellene er i delen der hvor Harry og Hermine sniker seg ut, men blir tatt
og får arrest. I boka går Harry og Hermine ut på kvelden og Nilus går for å
lete etter dem. Malfang viste om det og saboterte ved å si ifra til læreren.
Alle får straff, inkludert Malfang. I filmen er det Ronny som får straffen
istedenfor Nilus. Nilus blir ikke inkludert i den delen av filmen.

Tolkning

Jeg mener denne boka er spennende
og lærerik. Den inneholder mange flotte budskap, som er godt formidlet. Jeg
likte godt at boka la stor vekt på vennskap og kjærlighet, og mener at de som
leser boka kan lære mye av det. Mennesker har en tendens til å bli grådige og
tenke for mye på seg selv. Derfor mener jeg at vi kan lære mye av det boka
sier.

Noe annet jeg liker med boka, er at
Rowling gir de ulike karakterene dialekter. Rowling gjør en god jobb med
personskildring gjennom replikkene. For eksempel:

Gygrid: «Jeg sku’ likt å se en sånn
gomp som deg stoppe’n.»

Gygrid snakker på en forkortet
måte. Han trekker sammen ord og har noen talefeil innimellom. Dette gjør at han
får mer karakter og at leseren kan få et bedre bilde av han.

 

Jeg likte hvordan Rowling skildrer
og holder det spennende neste hele tiden. Det oppstår alltid et nytt problem
for Harry og Rowling drar deg på en måte inn i historien. Du føler nesten at du
er med i historien. Spenningen går sjeldent ned og det kommer få kjedelig deler
i boka. 

«Harry Potter og de vises stein» er
rettet for ungdom, men jeg syntes boka også kan leses av voksne. Den passer
like mye for gutter som for jenter. Språket er lett og det er ikke vanskelig å
forstå boka i det hele tatt. Hvis du er etter en fantasy boka, så vil jeg
anbefale denne boka eller Harry Potter-serien generelt.

 

Avslutning

Denne oppgåva har vore spennande
og utfordrande. Det har teke lengre tid enn eg har forventa, men tida ein legg inn
gir godt utslag i oppgåva. Å jobbe såpass lenge med ein oppgåve er krevjande, men
eg tykkjast sluttresultatet mitt blei bra. Når ein har slike lange oppgåver er det
viktig å disponere tida godt. Særleg sidan me fekk oppgåva tidleg. Det har vore
å starte oppgåva, men så snart ein er i gang så går det relativt fort.

Eg likte boka godt og tykkjast
den hadde eit flott bodskap. Eg har lært mykje av det og tykkjast det er flott at
forfattarane både inspirerer og lærer lesaren mykje nytt. Fantasy er historier som
er oppdikta, men dei inneheld flotte bodskap. Eg har lært at verkemiddel har ein
stor effekt på lesaren om dei blir brukt riktig. Rowling gjer ein formidabel jobb
både på å skildre personar og omgjevnader. Dette førar til at boka ikkje berre blir
betre, men også enklare å forstå